"Tack sa mycket, Svante!"

"Tack så mycket, Svante!"

an.no: Rune Slyngstad: 5th August 2013.

Sykt bra

Har det vært noen bedre rockekonserter i Bodø noen gang? Neppe!

Klokka er 21.04. De kommer på scenen. Allerede etter første låt, ”I Hope You’re Happy Now”, var det lett å ane hva dette kom til å bli. Nemlig en forrykende rockekonsert med Elvis Costello og hans tre helt fantastiske musikere i The Imposters.

Costello og bandet holdt et åpningstempo som om dette skulle ha vært på slutten av 70-tallet med musikere først i 20-årene. Det var knapt et sekund pause mellom låtene i første del av konserten. De pøste på med ”Blue Chair”, ”High Fidelity” og ”Radio Radio”, før de roet litt ned på en stilig versjon av ”Everyday I Write The Book”. Men også den var mer rocka enn på plate.

- How are you doing?

Publikum var med på notene. Det skulle bare mangle, og det har kanskje aldri vært bedre lyd i hallen enn dette. Den Springsteen-aktige ”Down In A Blue Chair” låt bare helt fantastisk. Det var låt nummer åtte. Nummer ni var den glimrende ”Accidents Will Happen”, og først da valgte Elvis Costello å rope et par setninger ut til publikum. How are you doing? It’s really a pleasure to be here, ropte han. Og slik så det ut også.

Han og The Imposters dro en lang versjon av ”Watching The Detectives” med en fet gitarsolo, etter hvert med hylende politisirener. Og så kom han på scenen; årets musikkfestukeprofil og en god venn av Costello, Svante Henryson. Populært må vite, og det låt fett på den stilige ”Spooky Girlfriend”.

Cellosolo

Så roet de det hele ned med ”Shipbuilding”, en ramsalt kritikk til Storbritannias angrep på Falklandsøyene. Henryson gjorde en nydelig cellosolo midt i denne balladen mens Steve Nieve duellerte med ham på piano. Svante Henryson fikk også være med på den mektige og tøffe ”Terpentine”.

Deretter ble balladen ”She”, fra filmen ”Notting Hill”, tatt godt i mot av publikum. Både der og ellers i konserten var det lett å bli imponert over den fantastiske stemmen til Costello. Herlig.

Elvis Costello tok oss også med på reise tilbake til 1920- og 1930-tallet med låtene ”Slow Dance With Josephine” og ”Jimmie Standing In The Rain”.

Bredde og dynamikk

Costello har gjennom sin karriere vist at han ønsker å boltre seg i nesten hele musikkuniverset. Han prøvde til og med å lage pop som Abba en gang. Med ”Oliver’s Army” fikk han sin største hit, og med den startet han et lite mest-kjente-låter-kjør i Bodø spektrum. For etter den fikk vi ”(I Don’t Want To go to) Chelsea”, ”Pump It Up” og den sterke ”Peace, Love and Understanding”.

Etter det inviterte Costello seg selv tilbake til Bodø. Kanskje når det er vinter. Vi er venner nå, ikke sant? Slo han fast i en spørrende tone. Så kom den fantasiske avslutningen. Elvis Costello hadde litt energi og krefter igjen. Det var tre låter igjen. Først den nydelige balladen ”Alison”, en av de aller første låtene han ga ut. Så ”Red Shoes”.

Stilig

Elvis Costello avsluttet med Prince-hiten ”Purple Rain”. Så stilig. Han har liksom nok låter selv. Prince skulle ha hørt Costello gjøre ”Purple Rain”. Det så og hørtes så lett ut.

Så er klokka 22.57. Elvis Costello & The Imposters har vært på scenen i en time og 53 minutter. Det er over. Det regner ikke. Ute er skyene snille og sommerlette. De er lilla!

-------------------------------------------------------------------------------------

"Thank you, Svante!"

an.no: Rune Slyngstad: 5th August 2013.

Insanely Good

Has there been a better rock concert in Bodø ever? Hardly!

The time is 21.04. They arrive on the scene. Already after the first song, "I Hope You're Happy Now", it was easy to sense what this was going to be. Namely a raging rock concert with Elvis Costello and his three absolutely brilliant musicians in The Imposters

Costello and the band held an opening pace as if this should have been in the late 70's with musicians appeared in the 20s. There was barely a second pause between tracks in the first part of the concert. They poured in with "Blue Chair", "High Fidelity" and "Radio Radio", before they calmed down a little at a classy version of "Everyday I Write The Book". But it was more rock than on the plate.

"How are you doing?"

The audience was part of the notes. It should, and it has perhaps never been better sound in the hall than this. The Springsteen-esque "Down In A Blue Chair" song just amazing. The song was number eight. Number nine was the brilliant "Accidents Will Happen", and only then chose Elvis Costello to shout a few sentences to the public. How are you doing? It's really a pleasure to be here, he said. And so it looked too.

He and The Imposters takes a long version of "Watching The Detectives" with a bold guitar solo, eventually with screaming police sirens. And then he came on stage, this year's musikkfestukeprofil and a good friend of Costello, Svante Henryson. Featured need to know, and it sounded fat on the stylish "Spooky Girlfriend"

Cello solo

Then they calmed it all down with "Shipbuilding," a salty criticism of Britain's attack on the Falkland Islands. Henryson did a lovely cello solo in the middle of this ballad while Steve Nieve dueled with him on piano. Svante Henryson also got to be part of the powerful and tough "Keep repeating Valentine".

Then, the ballad "She", from the film "Notting Hill", well received by the audience. Both there and elsewhere in the concert, it was easy to be impressed by the wonderful voice of Costello. Delightful.

Elvis Costello took us on a journey back to 1920 - and 1930 with the songs "Slow Dance With Josephine" and "Jimmie Standing In The Rain".

Latitude dynamics

Costello has shown his career that he wants to frolic in almost all the music universe. He even tried to make pop as Abba once. With "Oliver's Army" was his biggest hit, and with that he started a little best-known songs-run in Bodø spectrum. For after we "(I Do not Want to Go to) Chelsea", "Pump It Up" and the strong "Peace, Love and Understanding".

After the Costello invited himself back to Bodø. Maybe when it's winter. We're friends now, right? He stated in a questioning tone. Then came the fantastic ending. Elvis Costello had little energy and effort again. There were three songs again. First, the lovely ballad "Alison", one of the very first songs he released. So "Red Shoes".

Stylish

Elvis Costello finished with Prince hit "Purple Rain". So classy. He has somehow enough songs themselves. Prince should have heard Costello doing "Purple Rain". It looked and sounded so easy out.

Then at 22.57. Elvis Costello & The Imposters have been on stage for an hour and 53 minutes. It is over. It does not rain. Outside the clouds kind and summer light. They are purple!